Bunnstoff og miljøet – åtte spørsmål om hvordan bunnstoff egentlig påvirker miljøet

Bunnstoff og miljøet – åtte spørsmål om hvordan bunnstoff egentlig påvirker miljøet

Vi nordmenn blir stadig mer bevisste over hvordan våre valg påvirker miljøet. Og nå i senere tid er det også blitt et stadig økende fokus på miljøeffekten ved bruk av fritidsbåter, særlig bruk av bunnstoff. For hvordan påvirker egentlig bunnstoff miljøet vårt? Vi i Jotun har stilt åtte spørsmål om bunnstoff og miljø til Petter Andreassen, som jobber på Jotuns forsknings- og utviklingsavdeling i Sandefjord. La oss ta en nærmere titt!

Jotun laboratorium

Her ser du Petter Andreassen (midten, bakerste rad) med kollegaer i Jotun sitt laboratorium i Sandefjord

1.  Har kobber i bunnstoff en negativ innvirkning på det maritime miljøet?

Dette er et godt spørsmål og her har vi mye relevant forskning å vise til. EU har gjort en grundig vitenskapelig risikovurdering av kobber, og de konkluderte i 2016 med forlenget godkjenning. Dette er fordi studiene viser at forventet konsentrasjon i vannet ikke medfører noen skade på det maritime miljøet. Tilførsel av kobber fra menneskeskapte kilder utgjør kun noen få prosent av de totale tilførslene – hvor erosjon av bergarter og tilførsler fra elvene utgjør de desidert største kildene.

Kobber er en viktig ingrediens i bunnstoff, og dets viktigste oppgave er å forhindre begroing på skroget. Groe leder til økt motstand i vannet, økt drivstofforbruk og dermed økt CO2-utslipp. Det økte CO2-utslippet bidrar til klimaendringer og skaper mer forsuring av våre hav, som er noen av de største miljøutfordringene vi nå står foran. Det er derfor viktig å få med seg at et velfungerende bunnstoff halverer drivstofforbruket og dermed også utslippet av drivhusgasser.

Visste du at kobber er et essensielt sporstoff? Vi må alle ha en ‘daglig dose’, ellers får vi mangelsykdommer. Det samme gjelder de fleste organismene i havet.

Det er ikke dermed sagt at bruken av kobberholdig bunnstoff er helt risikofritt. Det inneholder fremdeles kjemikalier og må brukes på en forsvarlig måte. Det er viktig å unngå store punktutslipp, som kan forekomme spesielt ved fjerning av bunnstoff. Høye tilførsler til vann fra for eksempel store marinaer og verft bør unngås gjennom god håndtering av malingen når den påføres, samt oppsamling av avspylt eller avskrapet bunnstoff.

Les mer her om hvordan du vedlikeholder båten på en trygg og sikker måte for både mennesker og miljøet.

Hvordan forhindre spredning av fremmede arter

Et viktig aspekt ved bunnstoffets innvirkning på det maritime miljøet er at det begrenser spredning av fremmede arter. Det er et kjent problem at ballastvann fra skip som er hentet opp i andre deler av verden og tømmes utenfor kysten vår, kan innholde maritime fremmedarter. Om disse får etablert og spredd seg, så kan de utkonkurrere de lokale artene og forstyrre den økologiske balansen langs kysten vår. Fritidsbåter som ikke er godt beskyttet mot begroing vil være en effektiv transportør av disse fremmedartene og føre dem videre langs kysten, alt ettersom båten beveger seg fra havn til havn, f.eks i forbindelse med båtferie. En båt som er godt beskyttet mot begroing vil være mindre eksponert for å spre disse artene videre.

2.  Er kobber nedbrytbart?

Kobber er et naturlig element og vil ikke brytes ned eller forsvinne. Under bruk, vil vann trenge inn i det ytterste laget av malingsfilmen og dette gjør at kobberioner frigjøres. Det er disse som er biologisk aktive og forhindrer at algesporer og rurlarver fester seg på skroget. I et tynt sjikt kalt ‘boundary layer’ vil konsentrasjonen av kobberionene være så høy at disse har en preventiv effekt på mikroskopiske organismer som prøver å feste seg.

Så snart kobberionene forlater malingsfilmen omdannes de til andre typer forbindelser som ikke er farlige for andre organismer i vannet.

3. Medfører utvinning av kobber en miljøutfordring?

Vi i Jotun bruker kun leverandører av kobberoksid som benytter seg av resirkulert kobber i produksjonen. Dette kommer hovedsaklig fra gamle strømledninger og vannrør, og er med det et godt eksempel på sirkulær økonomi, hvilket er også miljømessig gunstig.

4. Har ko-biocider i bunnstoff en negativ innvirkning på det maritime miljøet?

Kobber er et bredspektret biocid, dvs at denne virker mot de fleste av de 4000 artene som kan feste seg på skroget, og kan dermed brukes alene i bunnstoff. Alger er imidlertid ganske tolerante overfor kobber, så i noen tilfeller benyttes ko-biocid, noe som også ofte blir kalt algicid. Jotun bruker kun biocider som er nøye vurdert og godkjent av EU. Som nevnt i det første spørsmålet, forventes det ikke noen miljøskade ved bruk av disse. Det er kobber som har den helt klart beste miljøprofilen, det er derfor vi primært bruker kobber som biocid i Jotuns bunnstoff.

Påføring av bunnstoff

5. Inneholder bunnstoff mikroplast?

Og hva er egentlig mikrolast? Vel, mikroplast er definert som syntetiske, vannuløslige, faste polymerer som er mindre enn 5 mm. I maling blir polymerene permanent bundet i en film ved påføring og oppfyller dermed ikke lenger definisjonen av mikroplast. All plast består av polymerer, men ikke alle polymerer er plast. Derfor defineres ikke bunnstoff, eller annen marin maling, som mikroplast etter at den er påført båten.

Bindemidlene i bunnstoff er designet for å brytes ned i sjøen, for å gi en kontrollert utlekking av biocidene. Alle Jotuns bunnstoff til småbåter inneholder en blanding av syntetiske og naturlige bindemidler. De naturlige kalles kolofonium på norsk og er ekstrahert fra levende trær (kvae).

Allikevel anbefaler vi i Jotun å unngå malingssøl ved påføring og å samle opp all maling som skrapes av båten. I større marinaer kan det være forsvarlig å samle opp spylevann også.

6. Er fyllstoff i bunnstoff nedbrytbart?

Fyllstoff er ‘knust stein’ som kan bestå av ulike bergarter. Disse kommer fra gruvevirksomhet og er like lite nedbrytbare som vanlig sand.

7. Er spillvann fra spyling av båter på land miljøskadelig?

Normalt er ikke dette noe problem for norske småbåthavner, men for store marinaer kan det faktisk føre til en lokal forurensning dersom løse malingsflak blir med spillvannet til sjøen. Det er derfor utrolig viktig at dette samles opp og tas hånd om på et forsvarlig vis for å unngå punktutslipp. Studier gjort i Sverige og Danmark har funnet at et gjennomsnitt på 4-6 gram kobber stammer fra hver båt som blir skylt. Dette tilsvarer rundt 60 gram på 100 spylte båter.

8.  Hva bør du som fritidsbåteier gjøre for å begrense miljøpåvirkningen ved bruk og vedlikehold av båten?

  • Velg ett effektivt bunnstoff som gir god beskyttelse mot groe, eller andre effektive måter å beskytte båten. Det aller viktigste er å unngå økte CO2-utslipp som kan oppstå dersom skroget blir begrodd.
  • Dekk marken og samle opp rester etter avskraping av bunnstoff
  • Levere inn malingsrester til gjenvinningsstasjon
  • Forhold deg til båtforeningen eller båthavnen sin avfallsplan for vedlikehold av båten og håndtering av farlig avfall

Få flere gode tips til trygg og sikker håndtering av bunnstoff og båtpleieprodukter ved båtpussen her

Avatar

Caroline

Fem myter om båtpuss – fungerer de virkelig?

Båtpuss kan være en slitsom og ganske kjedelig oppgave som ligger mellom båteieren og den etterlengtede sommeren. Da er det…

Slik vedlikeholder du båten på en trygg måte

Det er viktig å huske på at bunnstoff og andre båtpleiemidler skal brukes på en trygg og fornuftig måte for…

Go to top